Oxfam-rapporten «Climate wrongs and human rights: Putting people at the heart of climate-change policy" - å sette mennesker i sentrum av klimapolitikken», presentert i september 2008, slår fast at rike land bryter millioner av menneskers rettigheter ved å ikke ta global oppvarming på alvor. Rapporten viser hvordan utslipp av klimagasser, som rike industriland er ansvarlige for, har ført til flere flommer og tornadoer, mer tørke, stigende havnivå, og uforutsigbare sesonger. Resultatet av dette er feilslåtte avlinger, ødelagte hjem, vannmangel, og helserelaterte kriser, hvilket rammer millioner av menneskers rett til mat, vann, helse, ly, sikkerhet, og kultur.
«Da Verdenserklæringen om Menneskerettighetene ble skrevet i 1948, kunne en ikke forestille seg de komplekse globale problemene klimaendringene ville skape.
Det er nå nødvendig at lovgivning om menneskerettigheter og tilsvarende institusjoner utvikler seg effektivt for å bli i stand til å møte disse uforutsette utfordringene, hvis de skal kunne avverge at menneskerettigheter fortsatt brytes, verden over, som følge av rike lands enorme utslipp av klimagasser.»
Rapporten beskriver hvordan de 23 rikeste land, inkludert USA, Canada, Australia, Japan, og vesteuropeiske land, huserer kun 14 % av verdens befolkning, men står for over 40% av verdens samlede utslipp. I 1992 forpliktet disse landene seg til å minske årlige utslipp til 1990s-nivå før år 2000. Dette målet har ikke blitt nådd. Deres samlede utslipp har økt til mer enn 10% over 1990-nivå. Deres mangel på handling har økt risikoen for at den globale oppvarmingen overskrider det kritiske CO2-nivået.
Oxfam presser på for at industriland skal bli holdt ansvarlige for de «ruinerende effektene av hyppigere og voldsommere klimarelaterte katastrofer som mennesker verden rundt blir utsatt for.» De krever at globale utslippsnivåer skal minske til 80% under 1990-nivået før 2050, og insisterer på at rike land bør bidra med 50 milliarder dollar årlig for å hjelpe land i utvikling med å redusere deres utslipp av klimagasser.
 Det er “frastøtende” at rike land vurderer de økonomiske kostnadene av utslippskutt, og dermed forsøker å måle global oppvarming i en finansiell målestokk. «I en global sammenheng, hvordan kan de finansielle kostnadene ved å redusere utslipp sammenlignes med kostnadene klimaendringer representerer for verdens fattigste?», skriver Oxfam.
Rapporten siterer FNs klimapanel (IPCC), som sier klimaendringer kan halvere avlinger i deler av Afrika så tidlig som 2020, og sette enda 50 millioner mennesker verden rundt i sultefare. Nesten en halv million mennesker i dag er bosatt på øyer som er i fare for å synke ettersom havnivået stiger, og opp til en milliard mennesker i Asia er i fare for å bli utsatt for vannmangel før 2050, ettersom isbreene smelter. Alt dette vil lede til enorme flyktningestrømmer, og stigende konflikter ettersom ressursene blir knappere.
«Dette kan aldri virkelig bli erstattet av en rettssak. Menneskerettighetenes prinsipper må puttes i sentrum av internasjonal klimapolitikk, for å kunne bremse de uopprettelige skadene som blir gjort mot menneskehetens fremtid,» skriver rapporten.
 Oxfam uttrykker bekymring over at det ikke finnes noe spesifikt juridisk organ som behandler saker som handler om internasjonale klimatiske effekter. Offere for global oppvarming har ingen juridiske veier å gå for å presentere deres sak.
Oxfam er til stede i hundre land. Organisasjonen planlegger å legge rapporten fram for de FNs Høykommissær for Menneskerettigheter, som vil utgi en studie av forholdet mellom menneskerettigheter og global oppvarming i mars 2009.
|