| - De rike industrilandene har bygd sin egen velstand og eksistens på å utnytte andre. Nå truer deres utslipp eksistensgrunnlaget i fattige land. Dette er bare en fortsettelse av det samme, gamle kolonialistiske sporet, sier Elvis Chigozie Nwosu.
NIGER: Elvis Chigozie Nwosu vokste opp i kystbyen Port Harcourt i Niger-deltaet. Stiger havet én meter legges millionbyen under vann.
- De rike industrilandene har bygd sin egen velstand og eksistens på å utnytte andre. Nå truer deres utslipp eksistensgrunnlaget i fattige land. Dette er bare en fortsettelse av det samme, gamle kolonialistiske sporet, sier Elvis Chigozie Nwosu.
Han serverer oss te og sjokolade på Riverside ungdomshus på Grønland og forteller om oppveksten i kystbyen Port Harcourt i Niger-deltaet. Dersom havet stiger med én meter vil millionbyen stå under vann.
Nwosu er vara til Oslo bystyre for Arbeiderpartiet og er tillitsvalgt i Fagforbundet, men de siste årene har han blitt mer og mer opptatt av klimaendringene. Han holder seg oppdatert på klimarelaterte nyheter fra Afrika, og det er ikke lystig lesning.
- Først var det tørke i ti år. Så kom regnet. Dette året har det kommet voldsomme regnskyll som har spist opp store deler av landsbygda i Somalia, Uganda, Mozambique, Zambia, Malawi og Nord-Ghana. Dette har særlig gått utover jordbruket. Ifølge FNs klimapanel vil Afrikas matproduksjon være halvert innen 2020, sier Nwosu.
Ekspertene er enige om at Afrika er det kontinentet som vil rammes hardest av varmere og mer ekstremt vær i framtida. Samtidig er Afrikas samlede bidrag til global oppvarming på skarve sju prosent. Dette mener Nwosu er dypt urettferdig.
- Jeg blir mest provosert over likegyldigheten i den rike delen av verden. Holdningen er at dette ikke angår oss. Men det er de rike landene som har bidratt mest til global oppvarming, og da har de også et erstatningsansvar. Vi må få en global enighet om at landene som har bidratt mest til klimautslipp må betale erstatning til landene som rammes. Hvis ikke er jeg redd for at tilliten mellom den fattige og rike delen av verden vil bli alvorlig svekket, sier Nwosu.
Han er styremedlem i Global Migrants for Climate Action, som er en snart to år gammel miljøorganisasjon med folk fra ulike innvandrermiljøer i Norge. I dag vil de demonstrere utenfor Stortinget for «klimarettferdighet». Det er en del av en større kampanje som foregår i 70 land for å få verdens ledere til å anerkjenne prinsippet om at den som forurenser også har plikt til å betale for skadene denne forurensningen fører til i fattige land. Som det heter i det globale oppropet: «Dersom man brenner ned et hus, kan man ikke bare 'hjelpe til litt'. Man har en plikt til å erstatte skadene.»
- Tror du det finnes miljøflyktninger i Norge?
- Ja, det tror jeg. Mange kommer på grunn av fattigdom, men fattigdom kan oppstå på grunn av klimaendringer. Med en havstigning på én meter vil folk som lever på deltaene i Nigeria, men også i Senegal og Gambia, miste eksistensgrunnlaget. De blir nødt til å flykte, sier Nwosh.
Han tror ikke Nigeria vil være i stand til å redde sin egen befolkning dersom de rammes av en stor flom.
- Myndighetene har ikke tilgang på helikoptre, kraner og motorbåter for å hjelpe folk. Gud vet hvordan det skal gå. Bestemoren min og andre gamle folk jeg snakker med har aldri sett noe lignende som det som skjer nå. Hvorfor er regnet så uforutsigbart? Hvorfor rammer dette oss?
- Bør mennesker som må flytte på grunn av klimaendringer få status som flyktninger under FN?
- Ja. Mennsker som er tvunget til å flykte, fordi deres livsgrunnlag er ødelagt som følge av andres handlinger, må bli anerkjent som flyktninger. Verdenssamfunnet må gi finansiell støtte til trygge forhold for det flertallet av flyktninger som har funnet asyl i fattige land, sier Nwosu.
«Ekspertene er enige om at Afrika er det kontinentet som vil rammes hardest av varmere og mer ekstremt vær i framtida»
|