 NORSK PRESSE HAR omtalt Masdars byprosjekt - en futuristisk nullutslipp by i ørkenen utenfor Abu Dhabi, ett blant mange spennende prosjekter som utvikles i verden nå.
Masdars byprosjekt er imidlertid bare en del av Masdar Initiative, en storstilt innsats for å skaffe løsninger til globale energi- og klimautfordringer, gjennom massive investeringer i fornybar energi.
Det som virkelig er spesielt er størrelsen på satsingen: Ca. 150 milliarder kroner. Ikke millioner, milliarder som sprøytes inn både i forskning og i kommersielle, storskala vind- og solkraftverk. Investeringer i denne størrelsen skaper sin egen dynamikk. De påvirker hele markeder, endrer karrièrer og utdanningsveier. De både svarer til den økende etterspørselen etter ren energi og øker etterspørselen ytterligere.
Abu Dhabi vil bevare statusen som storeksportører av energi og satser på å bli ledende i fornybare energier.
 I januar i år kunne Masdar Initiative annonsere at de hadde:
1) Gjennomført en avtale om utslippsreduksjoner med Nigerias nasjonale oljeselskap.
2) Investert over én milliard kroner i et finsk selskap for vindkraft, for utvikling av dette selskapets operasjoner i India,
3) Utviklet sitt samarbeid med Massachusetts Institute for Technology, som skal ha en filial i Abu Dhabi med fornybar energi som fokus.
4) Blitt stiftende medlem i Det globale instituttet for CO2-fangst og -lagring i Australia.
5) Inngått en omfattende vindkraftavtale med Seychellenes regjering.
6) Etablert et større samarbeid med General Electric om ren energi.
7) Gjort omfattende grep for å redusere klimautslippene på hjemmebane.
Noen måneder før hadde Masdar inngått en avtale med et spansk selskap om byggingen av et enormt solkraftverk - 1,5 milliarder kroner - til kommersiell solenergi, noe som vil prege bransjen i år fremover. Kommersialisering av en annen type solenergi ble avtalt med blant annet Tyskland - 4 milliarder kroner.
Initiativet vil dra fordeler av den økonomiske nedgangen verden opplever, for kostnadsnivået har gått ned. Samtidig skapes det grønne jobber.
Kappløpet er åpent. «Dagens lokale og internasjonale investeringer viser at verden har nådd et vendepunkt når det gjelder fornybar energi», sier Masdars toppsjef Dr. Al Jaber. Han ser starten på et kappløp mot fornybare energier.
Han forteller at de på forhånd var sikre på at de nye fornybare energikildene var umodne, og at virkelig omfattende kommersiell bruk lå langt inn i fremtiden. Men så konstaterte de at de hadde tatt feil, og at teknologien for mange nye fornybare energikilder er mer enn moden nok. Problemet var mangelen på samordning og prioritering.
Og da tok de grep.
Det er det man ikke gjør i Norge.
 Da den første norske krisepakken ble presentert, jublet de fleste miljøvernorganisasjonene for den «grønne profilen». Andre støttet det som kommer fra forskerhold: Pakken svarer ikke til behovene.
Pakkens «grønne profil» er nok en realitet. Men det er ikke profil vi trenger, det er innhold. Det handler om fysiske realiteter i vår nære fremtid.
«Paradigmeskifte», «en studie i globalt lederskap», er blant kommentarene Abu Dhabis kolossale investeringer fikk. Deres initiativ er inspirerende fordi de har våget å tenke en tanke ut. De har trukket konsekvensene av det alle vet: Det skal store grep til, for å komme ut av den farlige blindvei vi er i. Å reservere milliarder til bankpakker, og millioner til å investere i en levelig fremtid, er det liten mening i.
 Norge kunne satse like mye penger - omtrent 6 prosent av oljefondet. Problemet er at selv organisasjoner som Bellona ba om 100 millioner, ikke milliarder, for alternative energier. Dette utgjør noen få prosenter av det nordmenn bruker til juletrær hvert år. Det er bare å ønske god jul. Men hvor er fornuften i det?
Hvorfor i all verden skulle man ikke bruke 6 prosent av oljefondet til å sikre fremtiden? Eller mer for den slags skyld. Hvilken god grunn har man egentlig til å la være? Bortsett fra at vi ikke er vant til å tenke slik. Men vi blir nødt til å endre våre tenkemåter uansett. Og hva skal man bruke det til ellers? Kjøpe enda flere verdipapirer i den salige troen at det vil sikre en trygg fremtid?
|