De økonomiske jubeldagene er over og alle roper på hjelp fra staten. Når vi skal ta hull på sparegrisen trenger vi demokratisk debatt om hvordan pengene skal brukes.
Det har fra flere hold vært ropt om skattelette. Men uansett hva man måtte mene om skattelettelser gir det ingen varig løsning på de viktigste krisene vi konfronteres med.
Knapt lagt merke til i Norge
Vi har bak oss en rekordlang vekstperiode, både her hjemme og internasjonalt, samtidig har vi hatt en større økning i det private forbruket i forhold til det offentlige. En viktig konsekvens av dette har vært at CO2-utslippene aldri har vært høyere. Planer om grønne jobber har fått ganske mye oppmerksomhet og begeistring internasjonalt. Derimot har man knapt lagt merke til dem i Norge: Inntil helt nylig var ikke arbeidsløshet en reell bekymring for folk flest.
Men nå er det annerledes. Byggenæringens Landsforening presenterte nettopp tall som viser at 60000 ansatte i deres bransje kan bli berørt av nedgangen. Nesten daglig kommer tilsvarende dårlige nyheter fra andre bransjer. NAV roper varsko og ber om ekstrabevilgninger i forbindelse med at de venter økt ledighet. Fellesforbundet har bedt myndighetene utarbeide en beredskapsplan mot økende ledighet. Arbeidsmandsforbundet krever egen tiltaksplan mot den økende arbeidsledigheten og økte offentlige investeringer i anleggssektoren umiddelbart, det har også El & IT-forbundet gjort.
Arbeidsledigheten er fremdeles på et lavt nivå, likevel ligger tallene for ledigheten allerede nå høyere enn regjeringens anslag i nasjonalbudsjettet. Sammenlignet med i fjor er det flere arbeidsledige i bygg- og anleggsyrkene, industrifagene, og innen yrkesgruppene jordbruk, skogbruk og fiske, meklere og konsulenter, ingeniør- og IKT-fag og reiseliv og transport.
Vi må etablere en klar kobling mellom denne utviklingen og planene om «grønne jobber» - de har truffet veldig godt der hvor folk har levd med arbeidsløshet en stund. Den Internasjonale Faglige Samorganisasjon (ITUC), som organiserer 168 millioner arbeidstakere, krever overgang til en ny type økonomi med grønne jobber. FNs internasjonale arbeidslivorganisasjon ILO, FNs miljøprogram med flere krever en satsing på grønne jobber.
Samtidig har den norske regjeringen nettopp satt i gang idedugnad for klimakutt. «Vi må snu hver stein i det norske samfunnet for å komme i mål med klimakuttene innen 2020», sa Erik Solheim på det første møtet i ett helt nytt kontaktutvalg for klima. Dette utvalget skal samle offentlige myndigheter, privat næringsliv og sivilt samfunn for å løse utfordringene.
Tyskland går foran
Bekymringer om arbeidsløshet som følge av finanskrisen, utslippskutt, tilpasning til klimaendringer og grønne jobber må snarest kobles sammen i Norge som det allerede er gjort andre steder. I Tyskland for eksempel samarbeider tyske fagforbund med regjering, miljøorganisasjoner og arbeidsgiveres organisasjoner i et program for å renovere bygninger med tanke på mindre energiforbruk og mindre utslipp.
Dette vil kutte ned på store mengder utslipp samtidig som grønne jobber skapes i bransjen. «Alliansen for Arbeid og Miljø» skal renovere 300000 boliger, skape 200000 jobber, og samtidig kutte ned 2 millioner tonn CO2 per år. I tillegg blir det lavere oppvarmingskostnader for leietakere, utleiere og Staten. Innsparinger - over 20 milliarder dollar - inkluderer lavere utgifter til dagpenger, høyere skatteinngang med mer.
Klimatilpasning av boliger for eksempel er ekstremt relevant i Norge. For to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt, og 40% av energiforbruket i Norge går til bygg. Grønne jobber er også meget aktuelle når det gjelder den nødvendige tilpasningen til klimaendringer. Vi er heldig stilt i Norge, hvor klimaendringene ikke rammer så hardt som i afrikanske eller asiatiske land, og heller ikke så hardt som i Storbritannia. Likevel øker flom- og rasfrekvensen, den vil øke mer, og sette i fare store verdier.
Rassikring har alltid vært nødvendig, men må nå tilpasses nye, mer krevende forhold. Tilpasning til klimaendringer er allerede ganske viktig for eksempel i England, Tyskland og Nederland hvor det ofte betyr forsvar mot økende flomtrussel. Både når det gjelder flomtrusler og flere ras av alle slag, er forebygging alfa og omega. Det gjelder å sette i gang nå når det høyst sannsynlig blir ledig kapasitet.
New Deal
På selveste FN-dagen, 24. oktober, gikk FNs miljøprogram ut for å presentere «Grønn Økonomi Initiativ» eller «Global Green New Deal». Planene er ambisiøse, men likevel beskjedne i forhold til utfordringene. FNs miljøprogram appellerte til verdens regjeringer og ønsker å se en massiv omplassering av investeringer vekk fra spekulasjon og inn til jobbskapende programmer. Det handler om å støtte og restaurere de naturlige systemer som ligger i bunn for verdens økonomi. I USA stilte Barack Obama seg klart og tydelig bak Apollo-prosjektet, som dokumenterer mulighetene i USA, og lovet i februar å skape 5 millioner grønne jobber.
Alt dette fikk overraskende lite oppmerksomhet i Norge, selv om arbeidet til FNs miljøprogram baserer seg på flere års arbeid i den Internasjonale Faglige Samorganisasjon, FNs internasjonale arbeidslivorganisasjon og en rekke forskningssteder.
Det er desto rarere at massiv satsning på grønne jobber har gjennomgående fått stor tilslutning der det var aktuelt - og aktuelt blir det i Norge. Fokus på miljøteknologi, på jernbane og kollektivtrafikk er veldig bra - det kan nok gi en del grønne arbeidsplasser. Men grønne jobber kan gjelde mange flere «vanlige» arbeidsplasser. Mulighetene for å få positiv effekter av den økonomiske krisen er store, men de må tas i bruk snarest.
Det understreket generalsekretæren Ban Ki-moon igjen nylig: den finansielle krisen byr på en unik mulighet til å takle klimaendringene. Å sette en betydelig del av de offentlige utgiftene til investeringer i miljøteknologi, grønne jobber og til å arbeide med tilpasning de klimaendringene «vil hjelpe med krisen på kort sikt, samtidig som det kan legge grunnlaget for bærekraft på lang sikt».
Skaper jobber
Et ferskt eksempel fra California kommer fra Universiteter i Berkeley. Det viser at delstatens energiske politikk for større energieffektivitetog skapte nesten 1,5 millioner jobber de siste 20 årene. Californias miljøvennlige regler ble vedtatt under 1970-årene, lenge før utslippskutt kom på dagsorden. Men resultatene er høyst relevante i dag.
En opinionsundersøkelse utført natta til det amerikanske valget, viser at et flertall amerikanere mener det samme som FNs leder: Den nåværende økonomiske krisen gjør det mer aktuelt enn noensinne å forholde seg til klimakrisen. I tillegg mener totredjedeler av amerikanere at ressursene for å bekjempe krisens effekter, skulle komme av at de store selskapene endelig betaler for klimaskadene de skaper gjennom sine utslipp.
Det er nok Norges privilegerte stilling med hensyn til sysselsetting, som gjør at Norge ligger noe bak med hensyn til dette. Det er på tide å ta igjen.
|